- namn
- substantiv
1. navn, benævnelse
Chefen har namn om sig att vara pålitlig och effektiv, men ibland får hon sina vilda idéer
De fleste synes, at chefen er pålidelig og effektiv, men sommetider får hun nogle vilde idéer
2. (person)navnFridolin är ett slags namn för E.A. Karlfeldt
F. er et slags navn (pseudonym) for E. A. K. (1864-1931, svensk lyriker, 'nittitalist')
Jaså säger du det, ja, jag känner ju henne bara till namnet!
Nå mener du det, jeg kender hende ju kun til navnet!
3. underskriftJag vågar inte sätta mitt namn under avtalet
Jeg tør ikke skrive under på aftalen
4. ry, berømmelseSigne har skapat (gjort) sig ett namn som keramiker
S. har skabt sig et navn som keramiker
flicknamn; sonnamn; tillnamn
pige(efter)navn; efternavn på -son; efternavn
Ett känt (stort) namn
Et kendt navn, en kendt/dygtig person
Göra något i någons namn
Gøre noget som nogen har bedt om
Göra skäl för sitt namn
Vise sig sit navn værdig, fortjene sit navn, bære sit navn med rette
Låna sitt namn till något
Tillade at nogen bruger ens navn
Nämna något vid dess rätta namn
Kalde noget ved dets rette navn
Lägg det namnet på minnet!
Det er et navn man bør huske, som man skal være opmærksom på (fx om en kommende tennisstjerne)
Svensk-dansk ordbog. 2013.